Fant du henne, Anton?

 

Tablo reader up chevron

Fant du henne, Anton?

 

”Anthon Bergs navn kom til at være synonymt med kvalitet og luksus og køen foran butikken voksede sig længere og længere.” – (fra http://slikleksikon.org/anthon_berg)


Kapittel 1.

Broren min er død. Han ble påkjørt ca. fem meter utenfor huset vårt i Lillestrøm av en fyllekjører. For oss som sto ved vinduet, var det som å se alt i slow motion, hvor Jonas ble dyttet gjennom luften som en nikkedukke. Alt lå litt her og der. Det var på mamma og pappas bryllupsdag, og Jonas hadde hatt en rosebukett med seg. Dagen før fylte han 18 år. Vi flyttet kort tid etter begravelsen. 
Mamma begynte å drikke, og pappa begravde seg dypere inn i en verden av LEGO. Jeg prøver å glemme de siste sekundene av Jonas’ liv. Nå er det gått syv dager siden vi flyttet til Storestrøm. Folk på min nye videregående skole stirrer på meg, og noen spør meg om jeg har funnet henne. De kaller meg Anton, og vender det døve øret til når jeg sier at jeg heter Sebastian. 

Et eksempel på mitt daglige helvete:
-    Anton!? Er du tilbake? Fant du henne?
Dette har skjedd minst fem ganger i løpet av fire timer. Hver gang er jeg fullstendig uforberedt og personen som står foran meg stirrer på meg som om håret mitt har tatt fyr.
-    Jeg heter Sebastian, svarer jeg og føler jeg skuffer personen jeg snakker med.
-    Hva...?
-    Sebastian. Nettopp flyttet hit.
-    Akkurat...
Siden jeg er helt ny her, er en del av meg desperat etter at disse samtalene ikke skal ta slutt, for hvis jeg snakker med denne personen lenge nok så har jeg kanskje noen jeg kan snakke med på skolen, og jeg merker at samtalen nettopp har gått feil vei og denne personen vil ikke snakke mer med meg.
-    Hvem er Anton?
-    Du ligner på ham. En yngre versjon.
-    Hvem? Hva er det du snakker om? Spør jeg.
Uten å forklare, går vedkommende videre. Jeg er nå overbevist om at livet mitt i Storestrøm kommer til å bestå av cliffhangere, og jeg er herved et strålende eksempel på en dårlig strukturert Wikipedia-artikkel.

Huset jeg nå har flyttet inn i, er et hus som har vært på markedet omtrent like lenge som Jonas har vært død. Da pappa så annonsen ringte han til sjefene sine i LEGO og forklarte situasjonen med at å flytte ville bringe ham nærmere jobben.
Jeg ikke har klart å akseptere at Jonas er død. Ikke enda. Jeg vet han er død, men jeg aksepterer der ikke. Et sted i hodet mitt er jeg overbevist om at han er på en ferie, kanskje bare er på en biltur og at han snart sender meg en morsom tekstmelding. Men nå som vi så brått har pakket ned hele livet mitt i Lillestrøm og åpnet det opp i Storestrøm, har jeg fått en sterk trang til å ringe Jonas og spørre om han kan komme hjem. For han er bare på en kort biltur, ikke sant?

Comment Log in or Join Tablo to comment on this chapter...
~

You might like 's other books...